-
1 hilse
2приве́тствоватьhils ham fra mig — переда́й ему́ приве́т от меня́
hílse på en — здоро́ваться с кем-л., знако́миться с кем-л.
* * *acknowledge, greet, remember* * ** say good morning (, good afternoon, good evening),T say hello,( bukke) bow,( nikke) nod;( med objekt) say good morning (etc) to, bow to, nod to;( byde velkommen) greet ( fx she greeted me with a smile);(fig: modtage) receive,F greet, hail ( fx the news was received (, greeted, hailed) with enthusiasm);[ vær hilset!]F hail![ jeg skal hilse dig fra din broder] your brother sends his regards;[ hils ham fra mig] give him my regards (el. F compliments),F remember me to him;F give him my compliments and say;[ jeg skal hilse fra fruen og bede Dem om at] Mrs X's compliments and would you kindly;[ hilse igen] return a greeting;[ hilst med bifald] received (, F greeted el. hailed) with applause;(mar) dip the flag;[ hilse noget med glæde] welcome something;[ hilse på] say good morning (, afternoon, evening) to,T say hello to,(nikke etc til) bow to, nod to;(mil. & F) salute;( hilse velkommen) greet,( give hånden) shake hands with,( gøre visit hos) call on,( gøre bekendtskab med) meet;( med glasset) F take wine with. -
2 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
3 slå
bang, bar, bat, batter, beat, get the better of, bolt, chime, clap, cuff, dash, defeat, drive, foil, hit, knock, lash, latch, mow, pulsate, punch, ram, sock, strike, swipe, throb* * *I. (en -er) bolt;[ skyde slåen for døren] bolt the door;[ skyde slåen fra døren] unbolt the door;(se også lås).II. vb (slog, slået)( med objekt) ( banke, ramme etc) beat ( fx he beats his wife),( om enkelt slag) hit ( fx never hit a child in anger; has somebody hit you? hit below the belt),( hårdt) knock ( fx knock him on the head; knock him unconscious),F strike ( fx he struck (, hit) me in the face with his fist);( med flad hånd) slap ( fx slap him in the face (, on the cheek, on the back)),T thwack;( hårdt) bump, knock ( fx one's head);( også) stun him;(fig) it struck me that;( besejre) beat,(mere F) defeat,T lick;( i skak) capture ( fx a pawn);( overgå) beat ( fx that beats everything);(eng, græs) mow ( fx the lawn), cut ( fx grass);( tegne) draw ( fx a circle);( præge) strike ( fx a medal);( spille på et instrument) strike ( fx the lyre), play ( fx the harp);( i terningspil) throw ( fx he threw 5);( uden objekt) ( om ur) strike;( om fugl) warble, sing;( om hjertet) beat,( hurtigt, F) throb;( om sejl) flap;( om alkohol) be heady,T kick, have a kick in it;( om gevær) kick;takt);[ forb med sig:][ slå sig] hurt oneself ( fx did you hurt yourself?), be hurt ( fx are you hurt?);( om træ) warp,(om skinne etc) buckle;[ slå sig for brystet] beat one's breast;[ slå sig igennem] fight one's way through,( klare sig) manage, rub along,( økonomisk) make both ends meet, scrape by;[ slå sig ihjel] be killed,F lose one's life;[ slå sig løs] break away,( more sig) let oneself go, have one's fling,T let one's hair down;[ slå sig ned]( bosætte sig) settle;( også) make one's home in;[ slå sig op](fig) prosper (på by), rise in the world;[ slå sig på]( om sygdom) attack, affect ( fx the lungs);(fig) go in for something, take up something ( fx a sport);( tilslutte sig én) attach oneself to somebody;[ slå sig på flasken] take to (el. go on) the bottle, take to drink;[ slå sig på låret] slap one's thigh;(dvs skyde penge sammen) club together;[ slå sig sammen om at] join together to; club together to ( fx buy him a present);[ slå sig til], se ridder, I. ro;[ forb med præp & adv:][ slå `af]( fjerne ved slag) knock off, strike off,( i pris) knock off, take off;( om dirigent) break off;[ han var ikke til at slå et ord af] I (, they etc) couldn't get a single word out of him;[ slå af på](fig) reduce ( fx the price, one's demands);[ slå an]( begynde at spille) strike up;( om vaccination) take;[ slå bagud] kick up;[ slå bak](mar) reverse the engines,(fig) reverse one's policy;[ slå efter én] strike at somebody, aim a blow at somebody;(i en bog etc) look up something;[ slå ` efter i en ordbog] consult a dictionary;[ slå med sten efter] throw stones at;[ slå fast] fix, nail down,(fig) establish, prove ( fx his innocence), demonstrate;[ jeg vil gerne slå fast at] I want to make it absolutely clear that;[ slå fejl] go wrong; fail ( fx the crops failed);[ slå en for penge] touch (el. tap) somebody for money;am hit somebody for money;( slå løs) knock off,( maskindel, fx bremse) release,( slukke for) switch off;( uden objekt: slukkes) cut out ( fx the heater cuts out when the temperature reaches 20ø C);[ slå fra sig] defend oneself, fight back;[ slå det hen] pass it off,T shrug it off,( bagatellisere det) make light of it,T pooh-pooh it;[ slå noget hen i spøg] laugh something off, pass something off with a laugh;[ slå i bordet] thump the table,(fig) put one's foot down;[ slå bremserne `i] put (, voldsomt: jam el. slam) the brakes on,(fig) put the brakes on;[ slå døren `i] slam the door;[ slå en klo i], se klo;[ et brøl slog os i møde] we were met (el. greeted) by a roar;[ lugten slog os i møde] we were met by the smell;[ slå i stykker], se I. stykke;[ slå et søm i] drive (el. knock el. hammer) in a nail;[ slå et søm i væggen] drive (el. knock) a nail into the wall;( trænge igennem) strike through, come through,(om ideer etc) become generally accepted, penetrate,( om bog) make a hit,( om kunstner) make a name for oneself, come to the front, become recognized;( blive effektiv) work (its way) through ( fx the price rises will take two months to work (their way) through (to the shops));[ slå ihjel] kill,F put to death;[ slå tiden ihjel] kill time;[ slå imod] strike (against),[ slå ind] knock in,( med hammer) hammer in,( knuse) break, smash (in) ( fx a window, a door),( tøndestaver, skibsside) stave in;( i gartneri) heel in;( blive opsuget) soak in;( om sygdom) strike inwards;[ det slog ind med regn] rain set in;[ slå ind på](fx en vej) strike into, turn into, take ( fx a path, a road);F enter upon;[ slå itu] break, smash, dash to pieces;[ slå en halvtredskroneseddel itu] break into a 50-kroner note;[ han slog løs](dvs hamrede) he hammered away;[ slå kvæget løs] let the cattle loose;[ slå løs på en] pitch into somebody;[ slå med døren] slam the door;[ slå med nakken] toss one's head;[ slå med sten] throw stones ( efter at);[ fuglen slår med vingerne] the bird flaps its wings;(dvs få til at falde ned) knock down ( fx the vase);( sænke) let down ( fx the blind), lower ( fx one's visor), pull down;( folde sammen) put down ( fx an umbrella, a hood ( kaleche));( slå til jorden, slå i gulvet) knock down;( dyr) slaughter, kill, destroy;(afgrøde etc) put down, flatten;( i gartneri) heel in;( undertrykke) put down ( fx a rebellion, riots),( stærkere) crush (down),F suppress;( bringe til tavshed) silence ( fx criticism, protests);( falde) fall ( fx bullets fell among the crowd), drop;( om lyn) strike;[ slå feberen ned] get the temperature down;[ slå kraven ned] turn down one's collar;[ blæsten får røgen til at slå ned] the wind beats down the smoke;[ slå termometret ned] shake down the thermometer;[ slå øjnene ned] cast down one's eyes; drop one's eyes;[ det slog ned i ham] it suddenly occurred to him (el. struck him);(se også lyn);[ slå ned på]( om rovfugl) swoop down on ( fx its prey), pounce on;(fig: vælge, især til noget ubehageligt) pick on ( fx the teacher picked on me), fasten on,( begærligt) pounce on ( fx a mistake);[ slå hårdt ned på] clamp (el. crack) down on ( fx tax evasion);[ slå om]( vikle om) wrap round ( fx wrap a shawl round somebody), pass round( fx pass a rope round something);( uden objekt) ( om vejret) change;( om vinden) shift;( skifte mening) change one's mind;( skifte tone) change one's tune;( skifte emne) change the subject (of conversation);( skifte taktik) shift one's ground; reverse one's policy;[ slå armene om en] throw one's arms round somebody;[ slå om sig] hit out (in all directions),(med stok etc) lay about (one);[ slå om sig med citater, eder etc] lard one's conversation (, one's writings) with quotations, oaths, etc;[ slå om sig med penge] throw (el. chuck el. splash) one's money about, spend lavishly;[ det er slået om til tø] a thaw has set in;[ hans kærlighed slog om til had] his love turned to hatred;[ slå op]( åbne) open ( fx a book);( en plakat) put up, stick (up);( i strikning) cast on;(ord etc i bog) look up;( smøge op) turn up ( fx one's collar);( opreklamere) boost;( om flammer) leap up;(om lyd etc) surge up;[ slå en kaleche (, en paraply) op] put up a hood (, an umbrella);[ slå en latter op] burst into a laugh;[ slå en stilling op] advertise a post;[ slå æg op] break eggs (i into);[ slå øjnene op] open one's eyes;(se også I. brød);( i avis) splash something;[ slå forretningen (etc) stort op] start in a grand style;[ slå op i en ordbog] consult a dictionary;[ slå det op i en ordbog] look it up in a dictionary;[ slå op med hende] break off the engagement (with her);[ slå op på side 7!] open your book(s) on page 7! turn to page 7![ slå over]( om stemme) break;[ blive slået over bord ( af bølgerne)] be washed overboard;[ bølgerne slog over dækket] the waves washed over the deck;(se også bro);[ slå over i] change into ( fx English),( bevægelse) break into ( fx a gallop);(fig) change one's tune;[ slå på] beat (on), strike (on),( let) tap (on) ( fx tap somebody on the shoulder);(fig: antyde) hint at,( nævne) mention,( fremhæve) stress;(se også flugt, I. tromme);[ slå sig på] take to ( fx drink, gardening),( om sygdom) affect;[ slå sammen]( folde sammen) fold up ( fx a screen);( forene) combine, pool,T knock into one;(merk) merge, amalgamate ( fx two companies);( sammenfatte) lump (together), bracket (together);( lukke sig) close;( ramme hinanden) knock together;[ slå hælene sammen] click one's heels;[ slå hænderne sammen] clap one's hands,( i forfærdelse) throw up one's hands in horror;[` slå til] strike;( slå løs) hammer away,( slå hårdt til bolden) hit out,(fig) strike ( fx the Government decided to strike);( være nok) suffice,(" strække") last;( gå i opfyldelse) prove correct, come true ( fx his prediction came true), turn out to be true;( sige ja) accept, accept the terms (, the offer);(dvs rækker ikke langt) it does not go far;[ han syntes ikke han slog til] he felt inadequate,( i sit arbejde) he did not feel equal to the job;[ slå tilbage] throw back, push back;( angreb) beat off,F repel, repulse;( springe tilbage) rebound;( genlyde) be thrown back,F resound;(om fjeder etc) recoil;[ slå ud]( med slag) knock out;( knuse, fx rude) break, smash;( folde ud) spread ( fx the bird spread its wings),( om hår) let down;( hælde ud) pour out,( en spand) empty;(i boksning og fig) knock out;( rival, konkurrent) cut out;( om flammer og røg) burst out, pour out;( om sygdom) break out;( få udslæt) break (el. come) out in spots (, in a rash);[ slå glasset ud af hånden på én] knock the glass out of somebody's hand;(fig) he was quite finished;(fig: lytte) prick up one's ears;[ slå det ud af hovedet] put it out of one's head;[ slå ud efter] hit out at;[ slå ud i lys lue], se I. lue;[ slå ud med armene] gesticulate,( ubehersket) fling one's arms about;[ slå øjet ud på én] knock out somebody's eye. -
4 gå
hvordan går det (dig)? wie geht's (dir)?;hvordan er det gået hende? wie ist es ihr ergangen?;som han går og står wie er leibt und lebt;lad gå! meinetwegen!, na schön!;det går nok es wird schon gehen;hun går og siger … sie sagt dauernd …;bang!, der gik glasset! peng!, das war das Glas!;gå af med sejren den Sieg davontragen;hvad går der af dig? was ist (denn) in dich gefahren?;gå an angehen;gå efter én jemandem nachgehen;gå efter grønsager Gemüse holen gehen;gå for sig vorgehen, stattfinden;gå fra abgehen;gå fra hinanden auseinandergehen;lade ngt. gå fra sig sich etwas entgehen lassen;gå frem vorwärtsgehen;gå galt misslingen, schiefgehen;vi er gået galt Weg: wir sind falsch gelaufen;gå hen imod én auf jemanden zugehen;gå hjem nach Hause gehen;gå i vandet am Strand baden gehen;gå i sig selv Person: in sich gehen;gå igen umgehen, spuken, geistern; wieder erscheinen; wieder gehen;gå igennem durchgehen; durchmachen;gå ind (hin)eingehen;gå ind i eintreten in; hineingehen in;gå ind på ngt. auf etwas (A) eingehen;gå itu kaputtgehen, entzweigehen, zerbrechen;gå løs på én auf jemanden losgehen;gå med mitgehen;gå med briller eine Brille tragen;gå med til ngt. mit etwas einverstanden sein;gå klassen om Schule: die Klasse wiederholen;gå omkring herumgehen, umhergehen;gå (rundt) om(kring) juletræet Brauch: um den Weihnachtsbaum (herum)gehen;gå op hinaufgehen, hochgehen; aufgehen;det gik op for mig mir wurde klar, mir wurde bewusst, ich begriff;gå op til eksamen ins Examen gehen;stokken gik midt over der Stock brach mittendurch;gå på drauflosgehen; vorkommen;gå på museum ein Museum besuchen;gå på universitetet die Universität besuchen;det er forbudt at gå på græsset! Rasen betreten verboten!;gå rundt herumgehen;vi må gå til wir müssen schneller gehen, wir müssen einen Schritt zulegen;gå sko til Schuhe einlaufen;være ved at gå til af varme fig vor Hitze fast umkommen;gå til teatret zum Theater gehen;varerne går til Tyskland die Waren gehen nach Deutschland;gå til en opgave an eine Aufgabe (heran)gehen;få tiden til at gå med ngt. sich die Zeit mit etwas vertreiben;gå tilbage zurückgehen;gå ud og ind hos én bei jemandem ein und aus gehen;det går ud over mig ich muss herhalten;gå uden om etwas umgehen;gå under untergehen;gå væk! geh weg!;for gående! für Fußgänger!;holde gående in Gang halten;vi er gået! fam wir sind schon weg!, jetzt gehen wir!; -
5 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
6 mund
sg - munden, pl - mundeрот м, уста́ мн; мо́рда ж ( у животных)brúge mund — крича́ть, руга́ть(ся)
stóppe munden på én — зажа́ть кому́-л. рот
* * ** * *(en -e) mouth;[ bruge mund] shout ( over for at),( skælde ud) scold;[ holde mund]( holde op med at tale) shut one's mouth,( forholde sig tavs også) keep one's mouth shut;[ hold mund!]T shut up! dry up! belt up!( børnesprog) shut your face![ holde ren mund] keep a secret;F silence somebody,( med magt) gag somebody, muzzle somebody ( fx critics,newspapers);( overdrive) exaggerate, draw the long bow,( love for meget) bite off more than one can chew;[ det er at tage munden for fuld] that is saying too much;(se også II. løbe, segl);[ med præp:][ af hans egen mund] from his own mouth;(se også tygge);[ snakke ham efter munden] echo him, play up to him,( om en der er urimelig) humour him;[ beholde noget for sin egen mund] keep something for oneself;[ sætte glasset for munden] put the glass to one's lips;(se også holde (sig for));[ tage bladet fra munden] speak one's mind;[ han har det mest i munden] his bark is worse than his bite;(fig) watch one's step; tread carefully;[ lægge én ordene i munden] put the words into somebody's mouth;[ tage det ord i sin mund] use that word;[ tale med mad i munden] speak with one's mouth full;[ snakke i munden på hinanden] speak all at once;[ med én mund] with one voice;(se også åben);[ pas på din mund!] mind what you are saying!(fig) contradict oneself;(se også I. brød, næse). -
7 klinga
I substantiv1. klinge, skarpt eller spidst blad på våben eller redskab (hjælpemiddel, redskab, værktøj, maskine m.m.)stålklinga; svärdsklinga; sågklinga
II verbumstålklinge; sværdklinge; savklinge
1. klinge, ringe, lyde, klirre, klinke -
8 klinga
I substantiv1. klinge, skarpt eller spidst blad på våben eller redskab (hjælpemiddel, redskab, værktøj, maskine m.m.)Sammensatte udtryk:stålklinga; svärdsklinga; sågklinga
stålklinge; sværdklinge; savklingeSærlige udtryk:II verbum1. klinge, ringe, lyde, klirre, klinkeSærlige udtryk: -
9 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
10 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse -
11 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
12 djup
I substantiv1. dyb, dybde (vertikal)Segelfritt djup 6,2 m
Sejlfri dybde 6,2 m
3. indre dyb, kerne"Ur svenska hjärtans djup en gång" - så börjar den svenska kungssången
II adjektiv"Dybt i svenske hjerter en gang" - sådan begynder den svenske kongesang
Var försiktig när du badar här, det bliver bråddjupt med det samma
Vær forsigtig, når du går i vandet her, det bliver meget hurtigt dybt
2. dyb, som strækker sig langt ind/ud/væk3. alvorlig, indtrængende, som tænker meget/som er grundig (modsat overfladisk)Kigge dybt i glasset, drikke for meget alkohol
Være ude på dybt vand, have vovet sig for langt ud i noget
-
13 djup
I substantiv1. dyb, dybde (vertikal)Segelfritt djup 6,2 m
Sejlfri dybde 6,2 m3. indre dyb, kerne"Ur svenska hjärtans djup en gång" - så börjar den svenska kungssången
"Dybt i svenske hjerter en gang" - sådan begynder den svenske kongesangL. har månge gode idéer, men hon mangler dybdeSammensatte udtryk:bråddjup; havsdjup; vattendjup
afgrund; havdybde; vanddybdeSærlige udtryk:II adjektivVar försiktig när du badar här, det blir bråddjupt med det samma
Vær forsigtig, når du går i vandet her, det bliver meget hurtigt dybt2. dyb, som strækker sig langt ind/ud/væk3. alvorlig, indtrængende, som tænker meget/som er grundigSærlige udtryk:Gøre nogen meget ked af det, gøre nogen oprørtKigge dybt i glasset, drikke for meget alkoholVære ude på dybt vand, have vovet sig for langt ud i noget -
14 spricka
I substantiv1. revne, sprække, skår, brudI samband med sprängningsarbeten som kommunen utförde intill vår stödmur, uppstod flera genomgående sprickor i muren
I forbindelse med sprængningsarbejder som kommunen udførte tæt på vores støttemur, opstod der flere gennemgående revner i murenSprickor i regeringen?
Konflikter i regeringen?II uregelmæssigt verbum1. sprække, revne, briste, gå i stykker (ofte med 'sönder')"Vattnet var för hett och glaset sprack
"Rosor i ett sprucket krus är ändå alltid rosor"
"Roser i et revnet krus er trods alt roser" (citat fra digt af G. Fröding 1860-1911)2. dumpe, falde igennem, mislykkesB. dumpede til matematikprøven3. opløses, ikke blive til nogetSærlige udtryk:Blive meget, meget vred -
15 lip
lip1) (either of the folds of flesh which form the edge of the mouth: She bit her lip.) leppe2) (the edge of something: the lip of a cup.) rand, framspringende kant•- - lipped- lip-read
- lipstick
- pay lip-service tokant--------leppe--------randIsubst. \/lɪp\/1) ( anatomi) leppe2) ( botanikk) leppe3) kant, rand, leppe, støpekant, nebb, tut4) ( hverdagslig) frekkheter, fleip, nesevisheter5) fremspring, overkant6) ( musikk) embouchure, munnstilling, leppestilling, munnstykke7) ( mekanikk) skjær (på bor)8) (golf, også lip of hole) hullkantbite one's lip bite seg i leppenbutton the lip være stille, ikke si noe, kneppe igjen (munnen)curl one's lip geipe hånlig, se hånlig ut, hånlehang (up)on somebody's lips ( overført) henge ved noens lepper, sluke hvert ord noen sierit is on every lip eller it is on everybody's lips det er på alles lepperkeep a stiff upper lip ( overført) bite tennene sammen, ikke fortrekke en minelick one's lips eller smack one's lips slikke seg om munnenlips lepper, munnlower\/under lip underleppemy lips are sealed min munn er lukket (med sju segl)none of your lip! ( hverdagslig) ikke vær så nesevis!open one's lips si noe, åpne munnenpay lip service snakke etter munnenupper lip overleppeIIverb \/lɪp\/1) berøre med leppene2) ( gammeldags) kysse3) ytre mykt, hviske4) ( om vann) slikke5) ( golf) forklaring: slå ballen helt til kanten av et hull -
16 dricka
I substantiv1. noget man kan drikke (flaske øl, sodavand og lign.)lingondricka; sockerdricka; svagdricka
II substantivtyttebærdrik; sodavand; hvidtøl
1. drik/drikke/drikkevarerOm du står för maten, står jag för drickat
III uregelmæssigt verbumHvis du sørger for maden, sørger jeg for drikkevarerne
1. drikkeInte bra att dicka litervis med vatten varje dag. Kroppen gillar inte det!
Ikke godt at drikke litervis med vand hver dag. Det kan kroppen ikke li'!
2. drikke spiritus, feste (hverdagssprog/slang)Drikke alt, tømme (flasken, glasset)
-
17 dricka
I substantiv1. noget man kan drikke (flaske øl, sodavand og lign.)Sammensatte udtryk:lingondricka; sockerdricka; svagdricka
tyttebærdrik; sodavand; hvidtølII substantiv1. drik/drikke/drikkevarerOm du står för maten, står jag för drickat
Hvis du sørger for maden, sørger jeg for drikkevarerneIII uregelmæssigt verbum1. drikkeInte bra att dicka litervis med vatten varje dag. Kroppen gillar inte det!
Ikke godt at drikke litervis med vand hver dag. Det kan kroppen ikke li´!2. drikke spiritus, feste (hverdagssprog/slang)Særlige udtryk:Drikke alt, tømme (flasken, glasset) -
18 empty
'empti 1. adjective1) (having nothing inside: an empty box; an empty cup.) tom2) (unoccupied: an empty house.) ubebodd, folketom3) ((with of) completely without: a street quite empty of people.) øde4) (having no practical result; (likely to be) unfulfilled: empty threats.) tom2. verb1) (to make or become empty: He emptied the jug; The cinema emptied quickly at 10.30; He emptied out his pockets.) tømme(s), bli tom2) (to tip, pour, or fall out of a container: She emptied the milk into a pan; The rubbish emptied on to the ground.) tømme ut3. noun(an empty bottle etc: Take the empties back to the shop.) tomflaske, tomgods- empty-handed
- empty-headedlense--------tom--------tømmeIsubst. \/ˈem(p)tɪ\/( hverdagslig) tom beholder (f.eks. flaske), tomflaske, tom boksIIverb \/ˈem(p)tɪ\/1) tømme, tømmes, bli tom2) lense, losse3) helle, tømmeempty into ( om elv) renne ut i, løpe ut iempty of tømme for, berøveempty out tømme, helle (tømme, slå) utIIIadj. \/ˈem(p)tɪ\/1) tom, folketom2) ( hverdagslig) tom i magen, sulten, sugen3) ( overført) tom, overfladisk, intetsigende, innholdsløs, meningsløs4) ( om person) enfoldig, enkelempty of tom for, lens for, blottet for, utenempty set ( matematikk eller EDB) tom mengdeempty vessels make the greatest noise\/sound tomme tønner ramler mestwith empty hands med tomme hender, tomhendt -
19 fill
fil 1. verb1) (to put (something) into (until there is no room for more); to make full: to fill a cupboard with books; The news filled him with joy.) fylle2) (to become full: His eyes filled with tears.) bli full (av)3) (to satisfy (a condition, requirement etc): Does he fill all our requirements?) tilfredsstille, fylle4) (to put something in a hole (in a tooth etc) to stop it up: The dentist filled two of my teeth yesterday.) fylle (opp), plombere2. noun(as much as fills or satisfies someone: She ate her fill.) det som gjør en mett; behov; mette- filled- filler
- filling
- filling-station
- fill in
- fill upfyll--------fylle--------mette--------plombereIsubst. \/fɪl\/1) så mye man orker, så mye man lyster2) fylling, påfylling3) fyllmassedrink one's fill drikke seg utørsteat one's fill spise seg mett, spise så mye man orkera fill of tobacco en stopp, en pipe tobakksleep one's fill sove utIIverb \/fɪl\/1) fylle, fylle ut, fylle igjen2) plombere, fylle (en tann)3) komplettere, fulltegne4) tilfredsstille, mette, oppfylle5) fylle, være voksen for, klare6) blokkere, tette7) bekle, inneha, besette8) ( handel) ekspedere, effektuere, utføre9) ( seiling) brase10) fylles, bli full, svelle11) tilfredsstille12) slå i, helle i, fylle oppfilled gold gulldubléfill in fylle inn, fylle ut, skrive, føye tilskrive navnet sitt på en blankett fylle ut, fylle igjen, fylle påvikarierefill out fylle ut, gjøre runderedet vil gjøre kinnene dine rundere bli fyldigere, bli rundere, legge på segsvulme, utvide seg, bli større fylle på medfill somebody in banke noen oppfill somebody in on something sette noen inn i noefill up fylle, fylle helt, fylle opp, fylle i, fylle igjenfylle ut, komplettere, utfyllefylles (igjen), bli full fylle på bensin, tanke• fill her up!oppfylle, tilfredsstille -
20 who
hu: 1. pronoun((used as the subject of a verb) what person(s)(?): Who is that woman in the green hat?; Who did that?; Who won?; Do you know who all these people are?) hvem2. relative pronoun1) ((used to refer to a person or people mentioned previously to distinguish him or them from others: used as the subject of a verb: usually replaceable by that) (the) one(s) that: The man who/that telephoned was a friend of yours; A doctor is a person who looks after people's health.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud, gave him a hug.) som•- whoever3. pronoun1) (no matter who: Whoever rings, tell him/them I'm out.) hvem som enn, samme hvem2) ((also who ever) used in questions to express surprise etc: Whoever said that?) hvem i all verden•- whom4. relative pronoun(used as the object of a verb or preposition but in everyday speech sometimes replaced by who)1) ((used to refer to a person or people mentioned previously, to distinguish him or them from others: able to be omitted or replaced by that except when following a preposition) (the) one(s) that: The man (whom/that) you mentioned is here; Today I met some friends (whom/that) I hadn't seen for ages; This is the man to whom I gave it; This is the man (whom/who/that) I gave it to.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud of him, gave him a hug.) som•somI1) hvem• who is he?• who are they?• who do you think she is?• who do you mean?• who do you think?• who did you give the book to?• to whom did you give the glass?• you met who?2) ( som subjekt i indirekte spørsmål) hvem som3) ( spesielt litterært) den (som)4) ( hverdagslig) hvem (enn)all of whom alle (av dem)as who should say som for å si• he smiled, as who should say thank youmany of whom av hvilke(t) mange, mange (av dem\/disse)• the students, many of whom were in their third year,...studentene, mange av dem i sitt tredje år,...who goes there? hvem der?who is somebody to do something hvilken rett har en til å• who are you to deny me access?IIsubjunksjon (objektsform: whom) \/huː\/, trykksvak: \/hʊ\/somturisten som kan språket, vil snart føle seg hjemme
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Wein — 1. Abgelegener Wein macht ungelegene Köpfe. 2. Allezeit Wein oder Wasser trinken ist nicht lustig. – Froschm., BVI. 3. Allkant Wein ist mein Latein, wirfft den Bawren vber die Zäun vnd stosst die Burger an die Schienbein. – Fischart, Gesch., in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Salem, Massachusetts — City Salem Maritime National Historic Site … Wikipedia
Vinmonopolet — Type Government enterprise Industry Wine, Liquor Founded November 30, 1922 Headq … Wikipedia
klir — sb., ret, klir, rene; glasset faldt på gulvet med et højt klir … Dansk ordbog